Søvskottberget1

Ja da er de 6 ukene på Sølvskottberget over også. (13.08-24.10)
Det blir bare et kort sammendrag fra tiden der oppe, siden jeg ikke hadde noe overskudd til å skrive mens var der oppe. Noe jeg skulle ønske jeg hadde, for det er så masse som skjedde der oppe. Men det får stå sin prøve.

Jeg kom opp torsdag den 13 august på dagen. Den dagen gikk med til å pakke ut tingene mine og komme meg på plass bak den døren (113) jeg skulle tilbringe 6 uker. (ikke bare der inne da;))

I matsalen kom jeg på bord med noen flotte jenter. Gina, Trude og Karina.
Gina var 28 og bodde i Ottestad av alle ting:)
Trude var 32 og bodde på Kapp, ikke værst det heller:)
Karina var 17 og bodde på Vinterbro.
Karina fikk vi ikke så mye kontakt med, siden hun ofte fikk maten på rommet sitt:(
Men hyggelig å treffe henne:)

Gina, Trude og jeg fant fort tonen og holdt så og si hele berget med underholdning og latter.
Gina hadde jo så utrolig mange gulkorn som datt ut av hennes mun støtt og stadig, mens Trude og jeg prøvde å henge med så godt vi kunne;)
Vi tre hang sammen stort sett hele tiden på berget når vi var der og kunne være sosiale.

Fikk også veldig god kontakt med en som heter Per og som bor på Jaren. Det var pussig og møte han, for han hadde bursdag samme dag som meg, men var et år eldre. Er ikke ofte en møter på noen som har bursdag på samme dag som en selv.
Så var det Ross, og han kom fra Molde. Han skal vi dra og besøke den siste helgen i oktober om vi får det til.
Linda var også en av jentene jeg var så heldig å bli litt kjent med. Hun bor i Bergen på Mongstad.
Tone som kom fra Jevnaker, var jeg også heldig og fikk kontakt med.
Ble også kjent med mange andre flotte mennesker der også:)

Det ble ikke mye søvn på meg der, da det var så lytt, og sammen med noe annet som jeg ikke vet hva er, gjorde det til at jeg fikk minimalt med søvn. Sovnet som regel ikke før etter 03 på nettene. Per ga meg healing for at jeg skulle kunne sove, men det hjalp ikke noe det heller.
Så det var utrolig deilig å komme hjem til sin egen seng og kunne sove godt:))))

Vi var noen jenter som hadde filmkvelder hvor vi storkoste oss.

Jeg ringte legen uken etter at jeg hadde kommet opp for å høre om hun hadde skrevet søknaden, men det hadde hun fortsatt ikke gjort. Hva skal en gjøre annet en at de i resepsjonen la inn beskjed til henne to ganger etter at jeg dro. Til min overraskelse så hadde min lege kommet tilbake. Jeg fikk snakke med henne den 03.10. og hun ble gansek så overrasket når jeg fortalte henne historien. Så dagen etter hadde hun skrevet søknaden og sendt den til NAV.

Den 27.08 under et temamøte vi hadde fikk jeg hjerteproblemer. (hjertet løper løpsk) Jeg pleier å kunne stoppe dette fint ved å holde pusten. Det gikk ikke denne gangen, så jeg fikk en av pelierene til å følge meg bort til legen. Da han skulle ta pulsen på meg, var den for rask til at han klarte å telle den. Han ringte legevakten på Lillehammer og bestilte en sykebil. Det tok ca tre kvarter før den kom, og jeg hadde fortsatt hjerteproblemer. De ville legge meg inn på sykehuset så da bar det av stede i ambulansen. Når vi kom frem og de skulle hente EKG maskinen sluttet hjerteproblemene mine. De var ikke fornøyd med det, siden legen på berget ikke ville de skulle ta EKG på meg der oppe. Ikke noe å gjøre med det:( Det de kunne påvise var at jeg hadde hatt en puls på rundt 300) De kunne måle den i sykebilen den og da var den på 220. Når pulsen var på 190 følte jeg meg ganske så bra, men fikk vite at den ikke var bra.
Jeg fikk på meg en EKG registrator og ble lagt inn. De var hyggelige de som jobbet på den avdelingen jeg kom på. De hadde forståelse for ME og jeg fikk enerom.
Jeg fikk maset meg til å dra hjem dagen etter, selv om de ville ha meg der til dagen etter.
Fikk et overraskende og hyggelig besøk av Trude, Gina og Per, like før jeg skulle dra.
Satt på med Trude oppat igjen.

4 dager (den 01.10) etter at jeg kom tilbake fra sykehuset måtte jeg ha ambulansen på besøk igjen. Denne gangen slapp jeg å bli med, om jeg kunne love de og siifra om det skulle komme tilbake. Hmmm tja, kan ikke si jeg holdt det løftet, men det var for at jeg klarte å stoppe det selv når hjertet hoppet gallopp.

Vi som var der i denne perioden var så heldige å fikk med oss bergets 40 årsjubileum. Og det var jo kos med god mat og godt drikke:)

Vi hadde ikke så masse opplegg hver dag, men det var mer enn nok for meg, med en til to aktiviteter om dagen uten om de 4 måltidene vi hadde.
Det vi hadde av akriviteter var tematimer og avspenning.

Maten kunne ha vært bedre den må jeg innrømme. Vi fikk fisk 4-5 ganger i uken, og det er litt i overkant av hav jeg syntes er ok. Så var det en del rester, og det kan jeg ikke fordra:(((
De glimtet til noen ganger med mat som var super også:)

Nå er jeg ganske så tom i hodet, og finner ikke mer å skrive akk nå. Vet det er en masse til å skrive, men det får jeg ta når det er litt mer oppi knotten;)